Prosjektet SETI@home ved Berkeley [I1] fikk i 1998 priser for å være verdens mest kreative tiltak. Man hadde ikke (og har ikke) nok datakraft ved forskningsinstitusjoner til å analysere alle data som teleskop samler inn fra overvåkning av verdensrommet. Ideen er å koble sammen mange private datamaskiner over hele verden via Internett, der hver enkelt kan analysere en liten bit i ledige stunder. Fouriertransformasjoner er en viktig del av denne analysen. Ideen med verdensomspennende datasamarbeid brukes for øvrig også i søk etter Mersenne-primtall [I2].
Joseph Louis Lagrange (1736-1813), fransk matematiker og fysiker (født i Italia), som i 1755 ble professor i geometri ved Royal Artillery School i Torino. Der grunnla han Academy of sciences. Han skrev blant annet (1788) den berømte Mècanique analytique, der infinitesimalregningen for første gang ble anvendt på stive legemers mekanikk uten referanse til geometrien. Lagrange la et grunnlag for variasjonsregningen med verket Isoperimetriske problemer og skrev også det berømte Théorie des fonctions analytiques (1797). Ved siden av Euler kanskje den fremste matematiker på 1700-tallet.
Pierre Simon de Laplace (1749-1827), fransk astronom og matematiker. Professor ved Paris École Militaire bare 20 å r gammel. Laplace la grunnlaget for den moderne sannsynlighetsregningen med Théorie analytique des probabilités i 1812. Han eksaminerte forøvrig i 1785 en ung fransk student, 16 år gamle underløytnant Bonaparte.
Gaspard Monge (1746-1818), fransk matematiker som var framtredende innen deskriptiv geometri og analytisk geometri. Napoleon utnevnte Monge til greve i 1808.
Isaac Newton (1643-1727), engelsk fysiker og matematiker. Først til å utvikle differensial- og integralregningen. Hans hovedverk, Philosophiae naturalis principia mathematica, en vitenskapelig milepæl, omhandler bevegelseslovene, og den universelle gravitasjonsloven. Vi lærer også i dag om mange temaer Newton var involvert i, blant annet Newtons lover i fysikken, Newtons metode m.m.
Blaise Pascal (1623-1662), fransk matematiker og fysiker. Kjent blant annet for Essai pour les coniques, som handler om kjeglesnittene (1640). Inneholder blant annet Pascals teorem. Vi kjenner kanskje også til Pascals trekant som f.eks. kan brukes til å bestemme koeffisientene i utregningen av
Denne regelen er kanskje ikke så velkjent lenger. Den går i korte trekk ut på å finne antall positive røtter for et polynom. Regelen baserer seg på antallet variasjoner i fortegn, og antallet positive rø tter kan ikke være større en dette antallet variasjoner.
René Descartes (1596-1650), fransk matematiker og filosof som introduserte koordinatgeometri i La Géometrie fra 1637. Ordet kartesiske koordinater stammer fra Descartes. Han innførte også konvensjonen med å bruke bokstaver fra starten av alfabetet til kjente størrelser og bokstaver fra slutten til ukjente størrelser. Hans hovedverk, Discourse de la méthode var et innlegg i den kjente striden mellom den katolske kirken og vitenskapen. Descartes var ambisiøs og hadde som mål å bevise Guds eksistens.
Jean-Baptiste Biot (1774-1862), fransk matematiker som jobbet mest innen anvendt matematikk. Gjorde framskritt innen astronomi, elastisitet, elektrisitet og magnetisme, varme og optikk. Også kjent for Biot-Savarts lov i elektromagnetismen. I Memoire sur la figure de la terre (1827) beskriver han også fasongen på jorda.
Siméon Denis-Poisson (1781-1840), fransk matematiker og student under Laplace og Lagrange. Mest kjent for sine arbeider innen sannsynlighetsregning. Vi kjenner for eksempel til Poisson-fordelingen.
Otto Neugebauer (1899-1990) østerrisk matematiker, ekspert på språk og matematikkens historie.
Leonard Euler (1707-1783), sveitsisk matematiker og fysiker. Samarbeidet med Bernoulli-familien i St. Petersburg og med Frederick den store i Berlin. Kjent for å være i stand til å utføre enorme beregninger mentalt, og jobbet også med matematikk etter å ha mistet synet. Euler var den første som fokuserte på at en funksjon var det viktigste matematiske begrepet, og ikke grafen til en funksjon. Han er den mest produktive matematiker gjennom tidene, med over 500 artikler og bøker.
Jean Le Rond d'Alembert (1717-1783), fransk matematiker. Stod blant annet bak kvotientkriteriet for konvergens av en positiv rekke.
Daniel Bernoulli (1700-1782), født i Nederland. Hans viktigste arbeider var innen fluidmekanikk, trykk- og tetthetslære. Kjent for bl.a. Bernoullis prinsipp. Til tross for navnet var det Bernoulli som oppdaget Coulombs lov.
Alexis Claude Clairaut (1713-1765), fransk matematiker og fysiker som arbeidet mest med himmellegemers mekanikk og differensiallikninger.
Sylvestre François Lacroix (1765-1843), fransk matematiker som ble professor ved Ecole Polytechnique i 1799. Skrev en del læreverk i matematikk, og ble kjent for å gjøre en stor innsats for å undervise matematikk i Frankrike.
Historiske kilder er ikke alltid like lette å finne ut av. I [TL1, s.215] står å lese at ''Fourier greide også det Bernoulli og Euler ikke hadde greid, nemlig å finne disse tallene 
, altså i skarp motsetning til [B/B/T].
James Gregory (1638-1675), skotsk matematiker. En av de første til å skille mellom konvergente og divergente rekker. Også kjent for sin beskrivelse av reflekterende teleskop (1661).
Gottfried Wilhelm von Leibniz (1646-1716), tysk matematiker, fysiker og filosof. Mest kjent for differensialregningen først publisert i Nova methodus pro maximis et minimis. Utviklet også etterhvert integralregningen (symbolene vi bruker i dag stammer fra Leibniz).
Augustin-Louis Cauchy (1789-1857), fransk matematiker, og kanskje en av tidenes aller største. Cauchy var veldig produktiv og publiserte mange bidrag til alle deler av datidens matematikk og fysikk. Hans bok fra 1821, Cours d'analyse er verdens første presist skrevne arbeide i analyse. Cauchy ble på grunn av sine konservative holdninger flere ganger nektet vitenskapelige stillinger han var mer enn kvalifisert for.
Etienne Louis Malus (1775-1812), fransk matematiker og fysiker, arbeidet aller mest med teorier innen lys. Var sammen med Fourier medlem av den matematiske seksjonen av instituttet i Kairo.
Peter Gustav Lejeune-Dirichlet (1805-1859), den første som kom fram til resultater vedrørende konvergensen til Fourierrekker. Etter at Gauss døde i 1855 ble Dirichlet professor ved Göttingen.