The long and winding road

Det hele startet altså en sommerdag i 75, da mamma stod parkert på korttidsparkering (!) i Kristiansund. Det var visst noen som hadde det travelt. Så travelt hadde jeg det, at navnet i farten ble byttet ut fra Camilla til Øistein. Og etter lillelørdag-serien som ble sendt for et par år siden, var nok ikke det det lureste valget... Det går bedre nå.

Tida gikk, hjemme sa det som regel "Bæ" eller "Voff" alt etter som hvilken tid på dagen det var, og innimellom et og annet "au" når de som sa "voff" ikke likte at jeg tok maten deres. Har slitt ut en hel del hunder (dokumentasjon av disse i albumet). og en kanin. Og kidnappet en nabos katt. Og så var jeg så snill at jeg adopterte en spurvunge som ble påkjørt av forhøster da jeg var sju år. Brødrene mine (2 av slaget) var heldigvis for gamle til at de syntes det var gøy å gi meg juling hver dag. De syntes det holdt lenge med annenhver. Jeg klarte imidlertid aldri å ta igjen minste storebrors rekord når det gjaldt ruteknusing (fikk dog ekstrapoeng for å knuse en utenlandsk turists bilrute).

Etter å ha trødd ett og et halvt år på Meisingset barneskole, flytta skolen, og jeg flytta etter. Heldigvis hadde skolen flyttet bare et steinkast fra ytterdøra mi. Etter fullført sjette klasse, bar det til Tingvoll, der Tingvoll barne- og ungdomsskole ruvet i all sin skummelhet. Men der gikk det også greit, slik at etter endt niende klasse gikk turen femti meter lenger oppi gata, på videregående. Linja hadde et allmennfaglig preg (tror jeg), og lærere som tok inn TV2, lika Led Zeppelin (men ikke Return) og tømte syre i øynene sine (se under Reunion 2004 for delvis dokumentasjon).

Rakk akkurat å bli ferdig før Hernes trumpet igjennom Reform94, og begynte sommeren ´94 i militæret. Stedet var Åsegarden utdanningsleir i Harstad, og været var kaldt. Der fikk vi prøve Texas-Sibir, skyttergropsfot, Kanonsangen ("Hva skal vi gjøre med kanonene da?" i ukjent toneart), nærstrid med hai, Tuxi i store mengder, å sove gjennom hele norgespremieren på Speed, lure meg til perm på Pink Floyd-konsert og å se grønne ekorn med maskingevær (Det siste var bare noe jeg trodde jeg så under en øvelse. Det hadde jo vært litt rart hvis ekornene skulle hatt et maskingevær! Alle må jo lære seg å bruke AG først). Dimmet etter verdens lengste halvår, og jobba som journalist i Aura Avis i neste halvår. Der fikk jeg intervjue storheter som Dag Ingebrigtsen, og lagde mang en bra reportasje om ukens bygdebasar eller tømmersagemesterskap.

Fant så ut at Trondheim og realfag var tingen.

Så det ble et grunnfag matematikk (nei, det heter ikke "matte"!) skoleåret 95-96. Fortsatte med matematikk, fysikk og informatikk , og kommer forhåpentligvis snart til å skjønne hvorfor. Kan nå å regne ut Fourierkoeffisienter, Laplacetransformasjoner (det stod iallfall på pensumlista) og Rydbergenergier (for den har han regna ut sjøl).
Grunnfaget i informatikk ble ferdigstudert våren 1998 og grunnfaget i fysikk våren 1999. I tillegg har noen emner kjemi og ex.phil somlet seg inn på karakterutskrifta. Fikk også cand.mag. graden våren 1999. Det hele endte  til slutt opp med en skolerettet hovedoppgave i Fourieranalyse i 2002. Et år over tida... Praktisk-pedagogisk utdanning hadde også lurt seg inn nå.